Metallisering og termisk sprøyting
Metallisering og termisk sprøyting brukes til å legge metalliske eller keramiske belegg på en overflate. Behandlingen kan gi korrosjonsbeskyttelse, slitasjemotstand eller reparasjon av slitte flater.
Sist oppdatert: 2026-06-28
Hva er metallisering?
Ved termisk sprøyting varmes et beleggmateriale opp og sprøytes mot overflaten. Materialet kan være sink, aluminium, rustfritt stål, keramikk eller hardmetall, avhengig av ønsket funksjon.
Når brukes det?
- Korrosjonsbeskyttelse av stålkonstruksjoner offshore og i marint miljø (Zn/Al-sprøyting iht. ISO 2063)
- Reparasjon og dimensjonsoppbygging av slitte aksler, lager og pumpehus
- HVOF-belegg (WC-Co) som alternativ til hardkrom i hydraulikk og flyindustri
- Termisk barriere-belegg (TBC) av keramikk på turbinblader og forbrenningsdeler
- Når deler er for store eller for varme for galvanisk plettering
Slik foregår prosessen
Underlaget blåserenses først til hvitmetall (Sa 3) med kantet korn slik at overflaten får en ru, aktiv profil (typisk Ry5 50–100 µm). Mekanisk forankring i denne profilen er det som holder belegget fast — termisk sprøyting gir hovedsakelig mekanisk binding, ikke metallurgisk.
Beleggmaterialet — som tråd, pulver eller stav — føres inn i en varmekilde i sprøytepistolen:
- Lysbuesprøyting (arc spray): to tråder møtes i en elektrisk lysbue (~4 000 °C). Trykkluft sprenger smelten mot underlaget. Vanlig for Zn, Al, Zn/Al-85/15.
- Flammesprøyting: oksy-acetylen-flamme smelter tråd eller pulver.
- Plasma: argon/H₂ ioniseres til plasma (15 000+ °C) for keramikk og høysmeltende materialer.
- HVOF (High Velocity Oxy-Fuel): forbrenning ved høyt trykk gir overlydshastighet — gir svært tette belegg av WC-Co og lignende.
Smeltede dråper akselereres mot emnet, treffer, flater ut og stivner som tallerkenformede lameller (splats). Belegget bygges lag på lag og får en karakteristisk lamellær struktur med litt porøsitet (1–15 % avhengig av metode). For Zn/Al-belegg utendørs forsegles porene ofte med en tynn forsegler eller males opp som duplex-system.
Tykkelse styres av antall pasninger — typisk 100–500 µm. Vedheft kontrolleres iht. ISO 4624 / EN 582, og belegget kvalifiseres mot ISO 2063 for Zn/Al-korrosjonsbelegg.
Beleggmateriale smeltes i en flamme/lysbue og akselereres mot blåserenset underlag. Smeltede dråper flater ut og bygger et lamellært belegg.
Hva kan man få ut av belegget?
- Korrosjonsbeskyttelse
- Høy slitasjemotstand
- Varmebestandighet
- Reparasjon av dimensjoner
- Ru overflate for videre maling
- Elektriske eller termiske funksjonsegenskaper
- Alternativ til enkelte galvaniske belegg
Vanlige varianter
- Sinkmetallisering
- Aluminiumsmetallisering
- Termisk sprøyting
- HVOF
- Keramiske belegg
- Hardmetallbelegg
- Reparasjonsbelegg
Typiske materialer
Stål, rustfritt stål, aluminium og spesiallegeringer. Underlaget må normalt blåserenses eller forbehandles for god mekanisk forankring.
Viktig å tenke på
- Overflateruhet er viktig for vedheft
- Prosessen bygger tykkelse
- Porøsitet kan kreve sealer
- Maskering og etterbearbeiding kan være nødvendig
- Valg av belegg må tilpasses miljø, temperatur og slitasjetype
Vanlige feil og årsaker
- Dårlig vedheft — for lav blåseprofil eller forurenset overflate, eller for lang ventetid før sprøyting
- Avskalling i hjørner — restspenninger i tykke belegg, særlig på indre radier
- Høy porøsitet — feil sprøytevinkel, dårlig parameterstyring eller dårlig pulverkvalitet
- Korrosjon under Zn/Al — manglende forsegler i porene i marint miljø
- Sprekker i keramiske belegg — termisk sjokk eller for tykt enkeltpåføring
- Oksidinneslutninger — luft trekkes inn i smelten i lysbuesprøyting med feil dyse
For fagfolk
Blåseprofil: Sa 3, kantet korn (Al₂O₃/SiC), Ry5 typisk 75–100 µm.
Ventetid etter blåsing: sprøyt innen 4 timer, helst < 2 timer (fuktighet aktiverer overflaten på nytt).
Zn/Al 85/15 iht. ISO 2063: 100–250 µm DFT for C5-M offshore, eventuelt med epoksy-forsegler.
HVOF WC-12Co: tetthet > 99 %, hardhet 1100–1300 HV0.3, vedheft > 70 MPa.
Kontroll: vedheft ISO 14916 / EN 582, tverrsnitt mikroskopi for porøsitet og oksidinnhold.
Aktuelle standarder og tester
Vanlige referanser kan være ISO 2063 for termisk sprøytede sink-/aluminiumbelegg, ISO 8501/8502/8503 for forbehandling, ISO 12944 ved malingssystemer, samt adhesjons- og tykkelsestester.
Dette er en forenklet fagforklaring. Faktiske krav må alltid kontrolleres mot tegning, standard, kontrakt, produktdatablad og leverandørens prosess.