Plettering og metallbelegg
Plettering er en overflatebehandling der et metallbelegg legges på en komponent for å gi ønskede egenskaper som korrosjonsbeskyttelse, slitasjemotstand, ledningsevne eller loddebarhet.
Sist oppdatert: 2026-06-28
Hva er plettering?
Plettering kan utføres elektrolytisk, der strøm brukes til å legge metall på overflaten, eller kjemisk/autokatalytisk, der belegget felles ut uten ekstern strøm. Valg av belegg avhenger av grunnmateriale, funksjon og miljø.
Når brukes det?
- Sink/sink-nikkel: stålkomponenter som trenger rimelig korrosjonsbeskyttelse, ofte med passivering og topcoat
- Nikkel og kjemisk nikkel: slitasje, korrosjon og dimensjonsoppbygging, også i hulrom
- Kobber/tinn/sølv/gull: elektrisk ledning, loddebarhet og kontaktegenskaper
- Hardkrom: store sliteflater på aksler, stempelstenger og hydraulikk
- Sink-nikkel som alternativ til kadmium i luftfart og forsvar
Slik foregår prosessen
Ved elektrolytisk plettering kobles emnet som katode (−) i et bad som inneholder ioner av beleggmetallet (f.eks. Zn²⁺, Ni²⁺, Cu²⁺).
Løselige anoder (samme metall som belegget) løses opp under drift og leverer nye metallioner til badet, slik at konsentrasjonen holdes stabil. Uløselige / inerte anoder (typisk platinakledd titan, blandet metalloksid eller bly) leverer ikke metallioner — da må metallinnholdet i badet vedlikeholdes gjennom badkjemi og tilsetninger(saltløsninger, konsentrater) og overvåkes med jevnlig analyse.
Når strøm settes på, vandrer metallionene til katoden og reduseres:Mⁿ⁺ + n e⁻ → M. Belegget vokser atomlag for atomlag. Strømtetthet, badtemperatur, pH, omrøring og tilsetninger (glansmidler, utjevnere, vætere) styrer struktur, kornstørrelse, hardhet og glans. Geometri og racking avgjør hvor jevnt belegget fordeler seg — kanter og spisser får mer strøm og dermed tykkere belegg.
Kjemisk nikkel (EN) er autokatalytisk: ingen strøm. Nikkel reduseres av natriumhypofosfitt og legger seg som et jevnt Ni-P-belegg på alle flater — også i hulrom og borehull — med kontrollert fosforinnhold som styrer hardhet og korrosjonsegenskaper.
Typisk prosesskjede: avfetting → beising → aktivering → (zinkatbehandling / sinkat-forbehandling for aluminium) → plettering → skyll → passivering/topcoat → tørking → evt. avhydrogenering (baking).
Emnet er katode (−). Metallioner i badet reduseres til metall og bygges som belegg lag for lag. Anoden leverer ioner.
Hva kan man få ut av belegget?
- Korrosjonsbeskyttelse
- Bedre slitasjemotstand
- Elektrisk ledningsevne
- Loddebarhet
- Lavere friksjon
- Dekorativ finish
- Dimensjonsoppbygging eller reparasjon
- Diffusjonssperre mellom materialer
Vanlige pletteringsbelegg
- Sink
- Sink-nikkel
- Nikkel
- Kjemisk nikkel
- Kobber
- Tinn
- Sølv
- Gull
- Hardkrom, der det fortsatt er tillatt og relevant
- Kadmium, hovedsakelig legacy/spesialkrav
Typiske materialer
Stål, rustfritt stål, kobberlegeringer, aluminium etter egnet forbehandling, og enkelte spesiallegeringer.
Viktig å tenke på
- Hydrogeninntrengning kan være kritisk på høyfaste stål
- Geometri påvirker strømfordeling og tykkelse
- Maskerte områder og kontaktpunkter må planlegges
- Etterbehandling/passivering/topcoat påvirker korrosjonsmotstand
- Dokumentasjon og baking kan være nødvendig ved kritiske materialer
Vanlige feil og årsaker
- Brente eller matte kanter — for høy strømtetthet, dårlig omrøring eller feil tilsetningsnivå
- Bobler/pitting — utilstrekkelig avfetting eller hydrogenutvikling som ikke slipper løs
- Sprøtt belegg / sprekker — feil pH eller for høyt innhold av organiske forurensninger
- Hydrogensprøhet på høyfaste stål — manglende baking innen 4 timer etter plettering
- Avskalling — dårlig aktivering, manglende zinkatbehandling på aluminium, eller smussfilm
For fagfolk
Sur sink: 60–80 g/l Zn, pH 4,8–5,5, 25–35 °C, 2–4 A/dm².
Alkalisk sink: 8–15 g/l Zn, 120–140 g/l NaOH, romtemp, 1–3 A/dm².
Sink-nikkel (alkalisk): 12–16 % Ni i belegg, kvalifisert iht. AMS-QQ-P-416 / ASTM B841.
Kjemisk nikkel: 4–14 % P. Lav-P = hardhet og sleitasje, høy-P = korrosjon. 85–90 °C, pH 4,5–5,2.
Avhydrogenering: 190–220 °C i 8–24 timer iht. ASTM B850 for kritiske stål (Rc > 31).
Aktuelle standarder og tester
Vanlige referanser kan være ASTM B633, ISO 2081, ASTM B733, ISO 4527, AMS2404, ASTM B571, ASTM B117 og ISO 9227, avhengig av belegg og krav.
Dette er en forenklet fagforklaring. Faktiske krav må alltid kontrolleres mot tegning, standard, kontrakt, produktdatablad og leverandørens prosess.