Plettering og metallbelegg

Plettering er en overflatebehandling der et metallbelegg legges på en komponent for å gi ønskede egenskaper som korrosjonsbeskyttelse, slitasjemotstand, ledningsevne eller loddebarhet.

Sist oppdatert: 2026-06-28

Hva er plettering?

Plettering kan utføres elektrolytisk, der strøm brukes til å legge metall på overflaten, eller kjemisk/autokatalytisk, der belegget felles ut uten ekstern strøm. Valg av belegg avhenger av grunnmateriale, funksjon og miljø.

Når brukes det?

Sink/sink-nikkel: stålkomponenter som trenger rimelig korrosjonsbeskyttelse, ofte med passivering og topcoat
Nikkel og kjemisk nikkel: slitasje, korrosjon og dimensjonsoppbygging, også i hulrom
Kobber/tinn/sølv/gull: elektrisk ledning, loddebarhet og kontaktegenskaper
Hardkrom: store sliteflater på aksler, stempelstenger og hydraulikk
Sink-nikkel som alternativ til kadmium i luftfart og forsvar

Slik foregår prosessen

Ved elektrolytisk plettering kobles emnet som katode (−) i et bad som inneholder ioner av beleggmetallet (f.eks. Zn²⁺, Ni²⁺, Cu²⁺).

Løselige anoder (samme metall som belegget) løses opp under drift og leverer nye metallioner til badet, slik at konsentrasjonen holdes stabil. Uløselige / inerte anoder (typisk platinakledd titan, blandet metalloksid eller bly) leverer ikke metallioner — da må metallinnholdet i badet vedlikeholdes gjennom badkjemi og tilsetninger(saltløsninger, konsentrater) og overvåkes med jevnlig analyse.

Når strøm settes på, vandrer metallionene til katoden og reduseres:Mⁿ⁺ + n e⁻ → M. Belegget vokser atomlag for atomlag. Strømtetthet, badtemperatur, pH, omrøring og tilsetninger (glansmidler, utjevnere, vætere) styrer struktur, kornstørrelse, hardhet og glans. Geometri og racking avgjør hvor jevnt belegget fordeler seg — kanter og spisser får mer strøm og dermed tykkere belegg.

Kjemisk nikkel (EN) er autokatalytisk: ingen strøm. Nikkel reduseres av natriumhypofosfitt og legger seg som et jevnt Ni-P-belegg på alle flater — også i hulrom og borehull — med kontrollert fosforinnhold som styrer hardhet og korrosjonsegenskaper.

Typisk prosesskjede: avfetting → beising → aktivering → (zinkatbehandling / sinkat-forbehandling for aluminium) → plettering → skyll → passivering/topcoat → tørking → evt. avhydrogenering (baking).

Prinsippskisse: elektrolytisk plettering

Emnet er katode (−). Metallioner i badet reduseres til metall og bygges som belegg lag for lag. Anoden leverer ioner.

Hva kan man få ut av belegget?

Korrosjonsbeskyttelse
Bedre slitasjemotstand
Elektrisk ledningsevne
Loddebarhet
Lavere friksjon
Dekorativ finish
Dimensjonsoppbygging eller reparasjon
Diffusjonssperre mellom materialer

Vanlige pletteringsbelegg

Sink
Sink-nikkel
Nikkel
Kjemisk nikkel
Kobber
Tinn
Sølv
Gull
Hardkrom, der det fortsatt er tillatt og relevant
Kadmium, hovedsakelig legacy/spesialkrav

Typiske materialer

Stål, rustfritt stål, kobberlegeringer, aluminium etter egnet forbehandling, og enkelte spesiallegeringer.

Viktig å tenke på

Hydrogeninntrengning kan være kritisk på høyfaste stål
Geometri påvirker strømfordeling og tykkelse
Maskerte områder og kontaktpunkter må planlegges
Etterbehandling/passivering/topcoat påvirker korrosjonsmotstand
Dokumentasjon og baking kan være nødvendig ved kritiske materialer

Vanlige feil og årsaker

Brente eller matte kanter — for høy strømtetthet, dårlig omrøring eller feil tilsetningsnivå
Bobler/pitting — utilstrekkelig avfetting eller hydrogenutvikling som ikke slipper løs
Sprøtt belegg / sprekker — feil pH eller for høyt innhold av organiske forurensninger
Hydrogensprøhet på høyfaste stål — manglende baking innen 4 timer etter plettering
Avskalling — dårlig aktivering, manglende zinkatbehandling på aluminium, eller smussfilm

For fagfolk

Sur sink: 60–80 g/l Zn, pH 4,8–5,5, 25–35 °C, 2–4 A/dm².

Alkalisk sink: 8–15 g/l Zn, 120–140 g/l NaOH, romtemp, 1–3 A/dm².

Sink-nikkel (alkalisk): 12–16 % Ni i belegg, kvalifisert iht. AMS-QQ-P-416 / ASTM B841.

Kjemisk nikkel: 4–14 % P. Lav-P = hardhet og sleitasje, høy-P = korrosjon. 85–90 °C, pH 4,5–5,2.

Avhydrogenering: 190–220 °C i 8–24 timer iht. ASTM B850 for kritiske stål (Rc > 31).

Aktuelle standarder og tester

Vanlige referanser kan være ASTM B633, ISO 2081, ASTM B733, ISO 4527, AMS2404, ASTM B571, ASTM B117 og ISO 9227, avhengig av belegg og krav.

Foreslå endringer eller utfyllinger

Dette er en forenklet fagforklaring. Faktiske krav må alltid kontrolleres mot tegning, standard, kontrakt, produktdatablad og leverandørens prosess.